søndag 15. april 2007

Devin The Dude "Waiting to Exhale"

Devin The Dude "Waiting to Inhale"
Rap A Lot Records

Slackerkongen Devin The Dude fra Texas er tilbake med sitt fjerde album spekket ingridiensene vi er vant til å få servert av denne karen. Devin er en kar som har funnet sin formel og holder seg til den. Alle skivene hans er ganske like, men av de tre forrige var album nummer to min favoritt. Hans forrige album "To Tha X-Treme" hadde enkeltlåter som var helt fantastiske men jeg synes produksjonene noen ganger ikke helt kom opp med hans andre album "Just Tryin' To Live". På "Waiting To Inhale" har han fortsatt med lokale (lavbudsjetts) produksjoner, men jeg synes denne gangen at det er mere gjevnt og få kjedelige låter.

Tekstmessig har han også gått litt dypere enn den vanlige formelen som består av weed og pussy. Faktsik så er han endel emosjonell på flere låter hvor han tar for seg konflikter og relasjoner man kan oppleve i kjærlighetsforhold til det motsatte kjønn. Som for eksempel på den tragikomiske "Just Because" som er en parodi på LL Cool J's klassiske "I Need Love" hvor han sjalu fantaserer om alle de sadiske hevnaksjonene han er hypp å gjøre mot eksen sin. Helt fantastisk mange morsome ting han sier her som bl.a. denne rekken: "I'll sweep you off your feet with a box of chocolate / But watch it cause it's really bowled up hog shit / I reach for your feet or something that I can rope up / Tie you to a motorcycle start jumpin ramps doin' donuts / I take you climbing to a mounatin top / Trip ya and watch you drop from rock to rock". Eller den også utrolig morsome "Don't Wanna Be Alone" med linjer som: "I don't wanna be alone / beating on my bone / waiting all alone by the telephone" og "Don't you say goodbye unless you wanna see a grown man cry girl". Begge disse og mange andre låter er spekket med humor men vi får også mer seriøse sanger som "No Longer Needed Here" og ikke minst "Lil' Girl Gone" med flotte gjestevers av Lil Wayne og ikke minst Bun B. Låta handler om en jente som havner på skråplanet da familen går i oppløsning pga rus og arbeidsledighet og er gjort i det klassisk storytelling formatet. Utrolig digg å høre en annen side av det teamet en den vanlige u'ze a biiieacth retorikken som vi er vant til å høre i raplåter. Men vi får også en "creepy guy" låt som "Cutcha Up" hvor han snakker om å vente til jentene er gamle nok til cut'e (hvis du vet hva det betyr). Paradoksalt ekkelt og morsomt på en gang.

Men som sagt er mesteparten slik vi er vant til å høre Devin som på den glimrende singelen "What a Job" med selveste Andre 3000 og Snoop Dogg. Og som vanlig med Devin The Dude album må man gi skiva høy rotasjon for å nyte den best. Sommerens soundtrack med andre ord.

5 av 6
DJ Nuhhh / Kids Love Wax

Paul Wall "Get Money Stay True"



Paul Wall
"Get Money Stay True"
Swisha House / Asylum / Warner


Go'gutten Paul Wall er tilbake med oppfølgeren til hans suksess "Peoples Champ". Fyren var all over andres album og singler i 2005 og 2006 uten at det direkte kan ha vært hans delivery som gjorde ham så populær. Noen ganger syntes i hvertfall jeg at versene hans var nesten pinlig dårlig å høre på, men man kunne høre at han gradvis ble bedre på mikken og i dag synes til og med jeg at han har blitt en tight rapper. Problemet nå er at han kanskje har mistet litt av sitt momentum. Synd for denne skiva er bedre og veldig mye gjevnere kvalitetsmessig en "Peoples Champ". Singlene "Break Em' Off" (med Lil Keke) og "Get Throwed" (med og produsert av Jermaine Dupree) har heller ikke hatt den samme slageffekten som de klassiske singlene "Sittin Sidewayz" og "They Don't Know" (med Bun B & Mike Jones) hadde. Han kommer heller ikke akkuratt med noe nytt eller særlig innovativt på denne skiva, men det vil vi ikke at Paul Wall heller skal gjøre. Dette er renspikka Texas-sound og det låter så ghetto at det hadde vært umulig å gjette at fyren er hvit om man ikke visste det fra før av. Har du hørt nok hvite rappere skjønner du hva jeg mener og at det faktisk låter merkbart annerledes. Fyren som har lang fartstid i hiphop-scenen i Texas under Swisha House har jobbet lenge som DJ, promotør, rapper og ikke minst smykker og grillz, er veldig respektert av scenen og hans hudfarge har ikke en gang vært et tema i media.
Produksjonsmessig har han holdt seg stort sett til Mr. Lee som har produsert 9 av skivas 14 låter. Dette er kanksje det som trekker mest ned på albumet. Hvis han hadde nøyd seg med de fire beste produskjonene fra Mr. Lee kombinert med flere andre dyktige produsenter tror jeg skiva hadde vokst et par hakk. De låtene som jeg umiddelbart likte mye p.g.a. produksjoen er nemlig ikke produsert av Mr. Lee. De feteste låtene er produsert av disse kara: Russel"Addict"Howard("Bangin' Screw"), Drumma Boy("Gimme That"), KLC("I'm Real,What Are You" med Juelz Santana) og Jermaine Dupree(Get Throwed). Men så har vi også skivas dårligste låt som er produsert av rockeren og reality-kjendisen Travis Barker som har med gruppeprosjektet Expensive Taste som består av Paul Wall, Travis Barker og Rob Aston. Det låter rett og slett for jævlig ut. Gjestelisten er relativt stor med tanke på at det kun er 14 låter men det funker uten at det sklir helt ut. Lista består av Freeway, T.I., Lil Keke, Crys Wall, Trina, Jon B, Juelz Santana, Expensive Taste, Yung Redd, Snoop Dogg, E Class og Jermaine Dupree. Freeway og Juelz passer faktisk utmerket på de låtene de gjester selv om de har en helt annerledes stil en Paul Wall. "I'm Throwed" produsert og gjestet av Jermaine Dupree er en av høydepunktene og er laget i den gode ånden de fikk sammen da Paul Wall gjestet Nelly sin "Grillz" som også er produsert av Jermaine Dupree. Favorittlåta er nok "Baning Screw", mye på grunn av den utrolig fete beaten. Alt i alt er dette en kul skive så nå gjenstår det bare å se hvor mye jeg får hørt på den for den er ikke så veldig unik at det gjør noe.

3,5 av 6

DJ Nuhhh
(Kids Love Wax)